Ja, men eller ja, og

Å bli enda mer bevisst sine ordvalg, kan skape mer forståelse og bedre samarbeid. Noe enkelt som vi ofte sier i dagligtalen er "ja, men". Denne frasen kan indikere motstand eller uenighet med det som ble sagt før "men" - også uten at vi alltid mener det slik. Følg med, så skal jeg forklare. 

I muntlig dialog kan bruken av "ja, men" og "ja, og" signalisere forskjellige holdninger og intensjoner, avhengig av sammenhengen de brukes i. Her er forskjellen i den semantiske betydningen:

1. "Ja, men":
Som nevnt vil denne frasen ofte indikerer en motstand eller uenighet med det som ble sagt før "men".
Den introduserer vanligvis en kontrast eller en motargumentasjon.
Det kan signalisere at du har en annen oppfatning eller at du ønsker å fremheve begrensningene eller utfordringene ved det som ble sagt tidligere.

For eksempel:
Person A: "Jeg tror vi burde kjøpe den nye datamaskinen."
Person B: "Ja, men den er veldig dyr."

2. "Ja, og":
Denne frasen brukes ofte for å utvide eller bygge videre på det som ble sagt før "og".
Den indikerer samtykke eller aksept av det som ble sagt tidligere.
Det brukes ofte i improvisasjon, samarbeidsdiskusjoner eller kreativ brainstorming for å bygge på ideer.

For eksempel:
 Person A: "La oss planlegge ferien til Paris."
 Person B: "Ja, og vi kan også besøke Louvre-museet."

Så, i en muntlig dialog, kan "ja, men" og "ja, og" ha forskjellige betydninger og funksjoner avhengig av konteksten og intensjonen bak bruken. "Ja, men" markerer ofte en kontrast eller uenighet, mens "ja, og" markerer samtykke og oppbygging av ideer.

Språk har makt og skaper virkelighet. Test gjerne å bytte ut "ja, men" med et "ja, og" - og se hva som skjer med dialogen. 

Beste hilsen fra Paro

PS. Vil du ha tips til hvordan du kan skinne i din formidling, klikk her for gratis minikurs